Category Archives: Nyheter

VI GRATULERER NITROGRUPPA MED EGNE ID-SØKSHUND EKVIPASJER

Denne våren har det blitt arrangert ID-kurs ved hjelp av Sverige og ID-hund v/ Pirkko Andersson (les mer på idhund.se). I Norge eksisterer det ikke kurs som gir ID-godkjenning, så vi tok kontakt med våre gode venner i nabolandet Sverige, som har spesialisert kurs for søk etter hunder på rømmen. Vi har igjennom to måneder hatt flere ekvipasjer som gått det første ID-hund-kurset i Norge.

Søndag 30.april bestod 5 ekvipasjer eksamen!! GRATULERER!! 😊
Vi håper på spennende tid i møte hvor ekvipasjene får prøvd seg i reelle søk etter hund på rømmen.

Les mer om våre ekvipasjer her

 

Vet du hva smeller er?

Har du forberedt deg?

De fleste tenker ikke at min hund eller katt kan bli borte. Men mange dyr forsvinner dessverre likevel. Nitrogruppa oppfordrer derfor alle dyreeiere til å lage en Smeller av dyret ditt i tilfelle du får bruk for den en dag. En god smeller betyr alt for IDhunden. Børst dyret ditt, ta av pelsen med en ren gaffel el. Legg pelsen i et rent, tett glass som er kokt før bruk, så har du noe å vise IDhunden hvis du behøver det. Lag et fint glass med hår – i verste fall er det en unødvendig dekorasjon. Blir den stående lenge, bytt ut pelsen innimellom. Del gjerne!

NITROGRUPPA DELTOK I ÆLVEPADLING OG PAPPBÅTSEILAS – GLOMMAFESTIVALEN 2016

Lørdag 2.juli og søndag 3.juli deltok Nitrogruppa i Ælvepadling og Pappbåtseilasen, med stor iver og mye moro.

 

ÆLVEDUELLENPå Ælvepadlingen bestod mannskapet av Anita, Jon, Patrick, Monica og Emil. Nitrogruppa kom ikke til semifinalen, men det viktigste er vel å delta? 🙂

ÆLVEPADLING

Søndag var Nitrogruppa klare for nye sprell, denne gangen i Pappbåtseilasen. Mannskapet på “Nitro-skipet” var Nina H, Nina S, Jon, Patrick og Monica. Det ble en fin tur nedover elva, men det holdt ikke til seier.

13532818_10153535884222234_977798356390986749_n (1)      13528823_10153535884532234_5257805337384272566_n

Nitrogruppa trår til igjen neste år. Så innen den tid blir det rom for trening av padlearmer og ville planer for en solid flåte.

 

 

LITOGRAFIA TRYKKERI OSLO – NY SPONSOR

Nitrogruppa har vært så heldige å få ny sponsor med på laget.

LITOGRAFIA TRYKKERI OSLO tok utfordringen på strak arm og har nå støttet oss med mange nye flotte brosjyrer. Fra godkjent korrektur til ferdig leveranse tok det bare en uke. Fantastisk innsats!

 

Se gjerne bilder fra produksjonen her:
https://www.facebook.com/litografiatrykkeri/posts/10153249172646817

Eller videosnutt her:
https://www.facebook.com/litografiatrykkeri/videos/10153249124966817/
Hentet og klar for distribusjon:
12573839_10204580933437977_272083995801660474_n12573933_10204581009439877_183572733764979206_n

Vi takker Litografia for deres velvilje og raske behandlingstid.
Vi kan på det varmeste anbefale dere videre til andre som trenger trykksaker.

 

Hjemmeside: www.litografia.no
Facebook: www.facebook.com/litografiatrykkeri

 

 

 

 

STØTT NITROGRUPPA – BLI GRASROTGIVER

STØTT NITROGRUPPA – BLI GRASROTGIVER

Gjennom grasrotandelen får Nitrogruppa muligheten til å kjøpe inn utstyr og hjelpemidler for å bedre kunne bistå fortvilte eiere som savner hunden sin. Utstyr som chiplesere, feller, viltkamera, jaktradioer er gode hjelpemidler for å nevne noe.

Støtt oss i vårt arbeid for å bistå fortvilte eiere med å finne hunder på rømmen.

Du kan bli grasrotgiver på en av følgende måter:
• Hos kommisjonæren
• Mobilspill
• Norsk Tipping sine nettsider
• SMS, send Grasrotandelen 999234674 til 2020

NITROGRUPPA TAKKER FOR DIN STØTTE!!

https://www.norsk-tipping.no/grasrotandelen#search=999234674

En jakthøst vi aldri glemmer

01.09.2015 Heidi Juvet

Nå starter snart jakta, ikke minst elgjakta og mange tanker melder seg. Det er en fantastisk og spennende opplevelse for hund og jeger.  I år vil jeg nok sende hundene flere bekymrede tanker enn jeg tidligere har gjort. Det er grunnet en vond opplevelse fra sist høst, en jeger og hundeeiers mareritt.  Våres unge lovende elghund ”Sako” ble borte.  Det var helga den 18. –  19. oktober i Numedal.

Jakta hadde gått fint hittil, hundene gjorde jobben sin og alt var bare fryd. Men lørdag kveld etter et langt drev, da mørket falt på, kom bare ”gamlehunden Teo” tilbake. Natta gikk og morgenen etter gikk jegerne ut igjen. De hørte da Sako ikke så langt unna. Det hørtes ut som om han reiste opp på fjellet.  Peileren på halsbåndet fungerte ikke lenger, så hjelpemiddelet var borte. Og pga tåke var det vanskelig å bestemme nøyaktig retningen på losen i fjellandskapet. De ventet og ventet, reiste ut og lyttet, men ingen hund var mer å se eller høre.

Det ble fullt fokus på å finne igjen Sako etter dette. Det gikk flere dager med leiting og venting. Fortvilelsen ble større og større. Hjemme satt jeg og brukte telefonen og internettet. Annonser ble tidlig lagt ut og folk fra andre jaktlag, venner og ukjente var på utkikk. Plakater ble hengt opp og søk med andre hunder ble forsøkt. Men Sako var og ble borte. Vi reiste ut hver ledige stund, og ofte stilte andre frivillige opp og var med. Det ble en vanskelig tid.

Vi ble ringt opp fra flere kanter og tipset om hunder som ble observert, men dette var andre hunder som var ute på jakt. Etter tre uker fikk vi en telefon om hundespor i et hyttefelt ikke langt fra der han forsvant. Disse sporene kunne stemme med fotavtrykkene etter en elghund og de gikk fra hytte til hytte. Kamera og feller ble satt opp, men uten hell. Da disse sporene ble observert, hadde det ikke vært folk der på noen dager. Men da helga kom og hyttefolkene kom til, ble også sporene borte. Dette kunne tyde på at om dette var Sako, så var han nå blitt sky. Jeg har ikke telling på hvor mange dager jeg satt ute i terrenget, brente bål, spredte matlukt og ventet spent og forhåpningsfullt. Men like skuffet hver kveld slukket jeg bålet da natta kom sigende og jeg med tungt hjerte reiste inn for å sove.

Håp og optimisme holdt meg oppe. Jeg trodde virkelig at det var Sako jeg hadde sett sporene etter. Ingen andre hunder var meldt savnet i samme området. Og sporene viste tilhold, liggeplass og runder for å leite etter mat. Folk stilte fremdeles opp og hjalp til, flere telefoner, meldinger og henvendelser over facebook kom stadig inn, både dag og natt. Men dessverre ingen napp. Alle skuffelsenene var det verste å takle.

Samtidig så var det utrolig hva folk kunne spørre om. Men jeg svarte høflig på alle henvendelser og så korrekt jeg kunne på alle de negative henvendelsene. Det kunne være som for eksempel: ”Han sitter ikke fast da?” Eller, ”hvorfor kommer han ikke når du roper på han? Det ville min hund gjort.” I den situasjonen jeg var, så var dette sårende. Var jeg virkelig en så dårlig hundeeier?  Jeg greide heldigvis å sette fokuset på det positive og tenke at folk mente jo ikke noe vondt med dette. De var nok bare ubetenksomhet. Det skal sies at folk stort sett var meget støttende og oppmuntrende. ”Ikke gi opp”,  ”Mange hunder har kommet tilbake etter lang tid” og ”vi håper og krysser fingrene”. Dette varmet og hjalp meg til å manne meg opp igjen til et nytt pågangsmot.

Jeg må få berømme facebook sine sider for savnede dyr, spesielt vil jeg trekke frem ”Med hjerter for hunder på rømmen” og ”Nitrogruppa”.  I dag så ligger savnet annonsen på Sako langt ned på lista, det betyr dessverre at det er mange hunder som er savnet. Men jeg blir like glad og takknemlig nesten hver dag, da administrasjonen i facebookgruppene løfter annonsen hans opp slik at den fremdeles henger med. Det varmer at andre ikke bare har gitt opp!

En uke etter siste observasjon av spor i hyttefeltet, så får jeg nok en henvendelse på ei løs bikkje som ble sett om natta et stykke unna. Jeg oppsøker stedet og finner nok et område med spor og liggeplasser. Men nå må jeg innrømme at jeg ble nok påvirket av andres negativitet. Da jeg fortalte folk om disse sporene var det flere som ikke trodde at dette kunne være Sako. Jeg satt ute her også, seint på kveldene. Plakater ble hengt opp for å gjøre beboerne og hyttefolkene i området oppmerksomme. Men så stoppet sporene her også. I ettertid har jeg angret på at jeg ikke brukte ennå mer tid her. For ca en måned etterpå får jeg en henvendelse som får meg til å undre. Noen forbipasserende hadde observert en meget sliten og tynn elghund som ble lokket inn i en bil på det tidspunktet som sporene stoppet opp. Disse folkene var ikke klar over at dette kunne være en savnet hund og meldte derfor ikke i fra før de hørte om Sako. Nå var elgjakta over, men en vet jo allikevel ikke hvem sin hund dette var. Nå ble jeg litt skeptisk hvis det var noen som hadde plukket han opp og ikke meldt i fra. Sako er chippet og vi er korrekt registret på dyreidentitet. Han er meldt savnet i flere instanser, så jeg mener det vil være lett å finne oss eiere.

Men hvem vet? Det er nettopp dette svaret vil gjerne vil ha? Hva har skjedd med deg Sako? Er du omkommet i naturen etter et uhell eller lever du sammen med andre? Etter hvert har jeg sluttet å snakke så mye om Sako. Jeg svarer bare når noen spør. Når jeg i optimistiske stunder håper på at vi en vakker dag får han tilbake, så er jeg redd ingen vil tro på meg. Jeg følte at folk så rart på meg og de tenkte nok sitt. Ja, jeg er nok ikke alltid like optimist jeg heller, det er like mange nedturer som oppturer. Kunne vi enda fått et svar!

Denne høsten og vinteren har vært tung men samtidig lærerik. Den har vært tung etter savnet av våres Sako som var en snill, oppmerksom og lærevillig hund. Alle våres jakthunder er også familiehunder. De har det fritt etter visse rammer og gir oss masse med kjærlighet og glede. Vi har flere hunder og alle er like verdifulle. Kommer du på besøk hit må du finne deg i hundehår, grus i fra pelsen og til tider merker etter hundelabber på gulvet. For ikke å glemme en snute som stadig vekk kommer i fanget når de vil hilse på og gjerne ha litt kos. Jeg tenker det er mange hundeeiere som kjenner seg igjen på dette. Hundene våres er mye ute i hundegården og med på tur, men også en del inne sammen med familien. Ja de er en del av familien, ferier og turer blir deretter. Men slik har vi valgt å leve, har en dyr så har en dyr og vi trives med det.

Jeg har lært en del om savnede hunder, hvordan de oppfører seg og hva det vil si å bli sky. Jeg har lært en del om mennesker, om hvor hjelpsomme og engasjerende mange er når en hund er savnet. Det blander seg også inn en del følelser som skal læres å takle. Sorg, frustrasjon, håp og skuffelser blir en evig runddans spesielt den første tiden. Noen takler dette sikkert bedre enn jeg har gjort, mens andre som har vært utsatt for det samme, nok vil kjenne seg igjen.

Nå står jakta snart for tur og jeg håper dere får mange gode øyeblikk med samspillet mellom hund og eier! Ingenting er som spenningen når du hører en los starte ute i skogen. Fortell og vis hunden din hvor verdifull den er, både under jakta og ellers i året! Jeg forteller min historie for at andre skal forstå. Nettopp fordi jeg selv ikke forsto hvor mye det preger ens hverdag i lang tid fremover. Og fordi jeg aldri trodde dette ville skje med oss, selv om jeg er klar over risikoen. Jeg unner ingen andre å oppleve dette og heldigvis så skjer det ikke så ofte.

Det blir nok en spesiell jakt for mannen min i år, men jeg håper tross denne opplevelsen, at han får mange gode opplevelser! Så spørs det da Sako, har du gått over til de evige jaktmarker eller får du være med på elgjakt igjen?

Skitt jakt!

« Older Entries